Vi har ei vakker gulljente på ni år, var så heldige å få adoptere henne og hun har diagnosen RTF og ADHD.
I dag har jeg og gulljenta vært på riding. En aktivitet hun trives med og mestrer rimelig greit. Det vil si, hun er mer opptatt av hvilken hjelp de andre i gruppa får og hva de ikke klarer... For det er urettferdig om hun ikke får eksakt lik hjelp, og hvis hun må gjøre noe som hun kan, men de andre ikke klarer, så er det urettferdig også. Det er med andre ord ikke så lett å tilfredsstille henne. I tillegg har hun diverse utsagn som egner seg mer blandt tenåringer eller bryggesjauere. "Hold kjeft", "duste-mamma" og så videre hagler i perioder. Jeg kan sikkert av og til holde mer kjeft, og er sikkert ganske dustete innimellom. Men når hesten viser vilje, så er det vel ikke noe særlig jeg har hatt med det å gjøre. .... I tillegg klyper hun noe aldeles forferdelig. Vet at jeg skulle trent underarmene bedre, men man må være på nivå med Marit Bjørgens armer for å motstå disse klypene. Det er værre de dagene hun er sliten, og nå etter jul har hun i tillegg svømming på skolen på tirsdager... Så hun ER sliten disse dagene... Ingen god opplevelse.
Når vi så til slutt må forlate stallen fordi hun blir for sliten - merker det på hyppigheten av ukvemsord, så er det JEG som er syndebukken. Jeg som ikke har latt henne få stelle den søøøøte hesten, og latt henne få gjøre seg ferdig. Etter litt stillhet fra min side i bilen på vei hjem, begynner hun å roe seg ned. Hun flytter gjerne fokus over på noe annet jeg har gjort feil eller som ikke har gått hennes vei. Deretter blir hun lei seg, og skal "si det til pappa" Da vet jeg at gulljenta vår er i ferd med å innse tabben hun har gjort, og bli mottakelig for omsorg og gode samtaler. Vel hjemme begynner hun å storgråte, og er full av dårlig samvittighet. Hun kan da forklare hele hendelses forløpet riktig, hva som har gått galt og hvorfor vi måtte reise fra stallen osv. til pappan sin. Og vi kan sette oss ned og snakke sammen om dette, og roe ned. Hun liker godt å ligge i fanget etter slike "uttømminger".
Det jeg ikke skjønner er: Hvorfor skjer dette gang etter gang.OG hva annet skal jeg gjøre for å få henne til å stoppe den uønskede adferden tidligere?? Tenker at ridingen er noe hun virkelig brenner for og som hun liker å gjøre. Skolen er jo pes og ikke lystbetont i noen særlig grad om dagen. Men vi ser at hun sliter med å se hva det er hun mestrer. Hun er rett og slett fokusert på alt hun ikke kan... Det er vanskelig. Hun kan gå med hesten alene og hun kan trave. MEN hun kan ikke galloppere. Og det er hun veldig opptatt av. Det er ingen på hennes kull som gallopperer, men hun vet at det går an, og hun har sett andre ungdommer/voksne galloppere. Det er urettferdig at hun ikke får galloppere.....
Tips mottas med takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar