Tenkte at det er greit å legge ut litt generell informasjon om Tilknytningsforstyrrelse her på bloggen.
Du kan også lese mer på www.tilknytningsforstyrrelse.com, www.haarklou.no eller på Facebook - søk opp "Tilkytningsforstyrrelse Norge"
Kjennetegn på tilknytningsforstyrrelser:
Man kan oppleve en eller flere av disse punktene hos barn med TF.
Man kan oppleve en eller flere av disse punktene hos barn med TF.
- Barnet har vært utsatt for mishandling eller vanskjøtsel i løpet av sine tre første leveår. Brudd i nære relasjoner kan også forekomme.
- Intense kontroll "kriger" - barnet er sjefete, argumenterende, trassig og sint
- Motsetter seg affeksjon på foreldrenes premisser
- Manglende blikk kontakt, spesielt mot foreldrene.
- Manipulerende - overflatisk sjarmerende og enkgasjerende
- Udiskriminerende med fremmede
- Manglende/få venner - sliter med jevnbyrdige forhold
- Stjeler og lyver om det opplagte
- Destruktiv med eiendeler, seg selv og andre
- Dårlig impulskontroll
- Hyperoppmerksom på omgivelsene/Hyperaktiv
- Lærevansker/forsinkelser
- Språkvansker
- Ustanselig skravling/ og eller spørsmål
- Krevende og klengete
- Konfliktfylt forhold til mat (hamstrer, nekter å spise, spiser rare ting)
- Facinasjon ovenfor brann, blod, våpen osv
- Overfokuert på "små vondter", mens de blåser av "store vondter"
Diagnosene finnes i ICD-10 - F94.1 og F94.2 - Som er det internasjonale diagnosesystemet.
Kan forveksles med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse/Aspbergers. For mer informasjon som dette, se http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/KV_10.htm
Fra artikkelen til Joachim Haarklou "Emma Tvert i mot" har vi hentet følgende informasjon:
”I risikogruppen for å
utvikle en tilknytningsforstyrrelse, kan man finne alt fra adoptivbarn,
fosterbarn og barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt, til kuvøsebarn og
flyktninger og asylsøkerbarn. Gruppen barn og unge med
tilknytningsforstyrrelse er økende, og de oppleves ofte som vanskelige å
behandle.
Det er viktig å skjønne barnet for å kunne forstå hva barnet er i behov for. Utviklingspsykologisk teori gir grunnlagsforståelsen av barnet med tilknytningsforstyrrelse. Utviklingspsykologisk teori beskriver normalutvikling, og det er denne normalutviklingen barnet med tilknytningsforstyrrelse antatt ikke har fått. Behandling er dermed å gi barnet det det ikke fikk før omsorgsomplasseringen.
Å forstå utviklingspsykologisk teori, betyr å forstå hva det tilknytningsskadete barnet trenger. Tilknytningsforstyrrelse bør dermed behandles med tilknytning.
Det barnet som ikke har vært elsket, skal elskes nå; kjærlighetsforstyrrelse behandles med kjærlighet. Hva vil det så si å være trygt tilknyttet eller elsket?"
Videre beskriver han barna på følgende måte:"Skjev utvikling ved avvikende tilknytningsformer og tilknytningsforstyrrelse; når for dårlig kvalitet i omsorg og omsorgsskift med tap av mor som hovedomsorgsperson utgjør barnets tidligste omsorgserfaringer og dermed relasjons- og tilknytningskvalitetserfaringer, kan disse føre til avvikende tilknytningsformer og senere være i fare for å utvikle seg til tilknytningsforstyrrelser og i voksenlivet til personlighetsforstyrrelser. En avvikende tilknytningsform er den unnvikende, der barnet reagerer alt for lite på tap av mor, ikke gleder seg tilstrekkelig når hun kommer tilbake og er mer opptatt av ting, dvs. leker, enn mor, dvs. mennesker i generalisert forstand. Ved den ambivalente avvikende tilknytningsformen veksler barnet mellom nærhet og avstand som reaksjon på tap av mor og søker ikke trøst ved frustrasjon. Barnet med en avvikende desorganisert og desorientert tilknytningsform viser ingen samlet tilknytningsstrategi rettet mot en hovedtilknytningsperson og virker dermed oppløst, oppdelt og usammenhengende både i handling og kroppsholdning. En kontrollerende væremåte er også beskrevet som en avvikende tilknytningsform."
Det er viktig å skjønne barnet for å kunne forstå hva barnet er i behov for. Utviklingspsykologisk teori gir grunnlagsforståelsen av barnet med tilknytningsforstyrrelse. Utviklingspsykologisk teori beskriver normalutvikling, og det er denne normalutviklingen barnet med tilknytningsforstyrrelse antatt ikke har fått. Behandling er dermed å gi barnet det det ikke fikk før omsorgsomplasseringen.
Å forstå utviklingspsykologisk teori, betyr å forstå hva det tilknytningsskadete barnet trenger. Tilknytningsforstyrrelse bør dermed behandles med tilknytning.
Det barnet som ikke har vært elsket, skal elskes nå; kjærlighetsforstyrrelse behandles med kjærlighet. Hva vil det så si å være trygt tilknyttet eller elsket?"
Videre beskriver han barna på følgende måte:"Skjev utvikling ved avvikende tilknytningsformer og tilknytningsforstyrrelse; når for dårlig kvalitet i omsorg og omsorgsskift med tap av mor som hovedomsorgsperson utgjør barnets tidligste omsorgserfaringer og dermed relasjons- og tilknytningskvalitetserfaringer, kan disse føre til avvikende tilknytningsformer og senere være i fare for å utvikle seg til tilknytningsforstyrrelser og i voksenlivet til personlighetsforstyrrelser. En avvikende tilknytningsform er den unnvikende, der barnet reagerer alt for lite på tap av mor, ikke gleder seg tilstrekkelig når hun kommer tilbake og er mer opptatt av ting, dvs. leker, enn mor, dvs. mennesker i generalisert forstand. Ved den ambivalente avvikende tilknytningsformen veksler barnet mellom nærhet og avstand som reaksjon på tap av mor og søker ikke trøst ved frustrasjon. Barnet med en avvikende desorganisert og desorientert tilknytningsform viser ingen samlet tilknytningsstrategi rettet mot en hovedtilknytningsperson og virker dermed oppløst, oppdelt og usammenhengende både i handling og kroppsholdning. En kontrollerende væremåte er også beskrevet som en avvikende tilknytningsform."
Denne artikkelen ble første gang trykket i Verdens Barns medlemsblad nr. 1-2008.
Les mer av denne artikkelen, og problemstillinger rundt tilknytningskader, på www.haarklou.no
Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder(F90-F98)
******************************************
Joachim
Haarklou har laget en artikkel som heter "Elsk meg først, så kan jeg
leke med de andre". Den ble publisert i Adopsjonsforum 1/2011.
Artikkelen dreier seg om hvorfor den nyadopterte ikke bør gå i
barnehage. Dersom du følger linken under, kan du lese den. http://www.haarklou.no/media.php?file=84
*****************************************
Har kommet over en artikkel fra tidsskriftet "Spesialpedagogikk" nr 05/10 - "Tilknytningsforstyrrelse hos barn i fosterhjem med fokus på tiltak". Artikkelen belyser mange sider ved diagnosen og påpeker det faktum at det finnes lite kjennskap til hvordan man skal sette inn adekvate tiltak i barnehage og skole for barn med diagnosen. En meget bra artikkel, som anbefales. Artikkelen er skrevet at Christine Scott og Magnhild Elin Monstad, ved Psykiatrien i Vestfold/BUPA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar